Mandag 11. juni 1990 bestemte jeg at dette var dagen jeg ville bli født. Da jeg var liten, lignet jeg ærlig talt på en liten puddel med korketrekkere, og brunt hår.  Jeg var minstemann av tre barn, der min søster ble født i 1983, mens min bror kom i 1986.
Mitt navn skulle egentlig være et totalt annet jeg egentlig heter, men min bror og søster bestemte at mitt navn skulle være Anette. Og sånn var det med den saken! Og slik ble det.

Jeg vokste opp i Næroset. Det var en veldig fin tid, da jeg hadde mange av mine klassevenninner og -venner i nærheten. Så flyttet vi, og jeg ble eneste jenta i min alder i nabolaget. Resten var gutter. Man kan vel si at dette har gjort at jeg trives bedre med gutter enn jenter.

I årenes løp, ble jeg mer og mer sjenert. Så en stor vennegjeng har jeg vel strengt talt aldri hatt. Men vil heller ha få, men gode. Ettersom jeg har vokst opp, er dette noe jeg har prøvd å venne av meg. Men gammel vane er vond å vende.

Da jeg var rundt 14 år, møtte jeg Alice, mammas kusine. Hun var for meg verdens kuleste person. Og på den tiden hadde hun svart hår med rosa striper. Du aner ikke hvor mye jeg ønsket dette selv. Etterhvert fikk jeg tillatelse til å få det, men glemmer aldri hendelsen som skjedde etter at jeg var ferdig hos frisøren. Frisøren feila, og jeg fikk svart hår med røde striper. Glemmer aldri den andre kunden som var i salongen i samme øyeblikk, og hva hun sa. "Ehm, det er jo fint bak da!". Jeg var på gråten. En jentes hår er virkelig hellig! 
Konfirmasjonen min nærmet seg, og de rosa stripene kom aldri. Så til slutt valgte frisøren å gi meg en gratis omfargning, men da til helsvart. Vet i ettertid at dette var et veldig klokt valg. Vet ikke hvor pent det hadde vært med denne sveisen på konfirmasjonsbildene.

Da jeg var ferdig konfirmert, og litt over 15 år, fikk jeg min "crazy" periode. Jeg ville bli blond, og helst over natta! Det ble avfarging etter avfarging etter avfarging, til håret mitt til slutt var helt ødelagt. Og noe blondt ble det vel strengt talt aldri. Jeg gikk under kallenavnet "Gulrota". Det er vel unøvendig å si at jeg har vært livredd for å farge håret mitt etter dette? 

Veldig uflatterende bilde av meg, men det var det eneste jeg kunne hanske opp med nå!

I årenes løp har jeg hatt diverse kallenavn. "Gulrota" som nevnt. Kate. Annie. Nette. Netti. Adele. Bethune. Og helst begge to sammen. Hadde vel sikkert noen som barn også, men hvem husker vel det? Ikke jeg iallefall.

Design er noe jeg har interessert meg for siden jeg var i starten av tenåra, og jeg hadde faktisk en piczo-side som alle andre, der jeg la ut html-koder, bilder jeg selv hadde laget, og hadde designkonkurranser. Jeg var, ikke for å skryte, helt rå på bilderedigering. Og jeg angrer helt sykt for at jeg ga opp dette i noen år.
17. April 2008 bestemte jeg meg for å slenge meg med på bloggtrenden. Jeg var lei av all reklamen som poppet opp på piczo, og ønsket å fortelle litt om meg og livet mitt.

Navnet på bloggen kommer enkelt og greit av en liten misforståelse. Min daværende kjæreste, hans lillesøster og jeg var på bowling i "byen" de bodde i. Fyren som registrerte navn, skrev alle navn korrekt unntatt mitt. Hvordan han klarte å få "Anette" til å bli "Kate" er for meg enda et lite mysterium. Og da jeg opprettet bloggen, valgte jeg rett og slett bare å gjøre det kallenavnet litt mer "trendy". Katiehh var dermed oppe i drift!
I starten av min bloggkarriere var jeg, for å være ærlig, ræva på dette med blogging. Og jeg har ikke blitt bedre med åra! Dessverre.

Vel. Nok om det. 2008 bydde på en del utfordringer for meg. Jeg var endelig ferdig med skolen, og skulle gyve løs på å bli lærling. Først var jeg på intervju i et av verdens mest gudsforlatte steder; Koppang. Gud forby, det var virkelig ikke stedet å bo for meg! Deretter fikk jeg meldt interesse fra Fjellringen og Forsvaret i Oslo.
Senere fikk jeg innkalling til intervju på Elverum. Og dette var stedet jeg valgte ut. Så kom den store utfordringen; fortsette å bo i Moelv med pappa, eller flytte hjemmefra?
Det ble til slutt sistnevnte. Det er virkelig noe som gjør noe med en med sin aller første leilighet. Kunsten å lære seg å stå på egne ben. Første halvåret var, for å være ærlig, tøft. Både fysisk, psykisk og økonomisk. Takk og lov bedret det seg etterhvert.


Man kan vel si at jeg hadde min "duck face"-periode i rundt 2007-2008. Herregud, så kul jeg var!

Vinteren 2008-2009, fikk jeg endelig stipend, og jeg kunne endelig begynne å starte et sosialt liv i Elverum. Det var da jeg oppdaget Lokket, Styx og Sound Garden.
Men etterhvert ble enhver tur ut på byen mer stress enn koselig, da jeg var lærling på en videregående skole. Jeg får enda høre "Åh, du er hun kontordama fra Elvis!". Freaker meg ut hver gang.
Den vinteren var også første gang jeg ble med mamma og hennes nye ektemann til Østerrike på skiferie. Og herregud, så vilt liv vi hadde på kveldene. Vi danset, apet etter andre, og latteren satt løst. Dessverre var jeg i et forhold, så jeg valgte heller å trekke meg litt unna all festingen. Jeg var jo med på litt, men langt ifra alt.


Zell Am See vinteren 2009. Danset på bardisken. Episk!

Høsten 2009 valgte jeg å forlate livet mitt i Elverum. Jeg var hjerteknust etter et brudd, og ønsket å flytte nærmere denne eksen, som bodde i en annen by. I ettertid vet jeg at dette var et dårlig valg, var vel rene stalkeren for stakkaren. Men samtidig et ufattelig godt et. Men mer om det kommer jeg med lenger ned. 

Jeg fikset meg selv en leilighet, en jobb, men før jeg flyttet, skulle jeg tilbringe nesten 4 måneder i det herlige utland. I starten var planen at jeg skulle til Danmark med en annen jente. Men da hun trakk seg, og jeg fant ut at jeg ville dermed reise for mye hjem til Norge, valgte jeg et annet sted. Valget falt dermed på Malta. 
I denne perioden, er vel da jeg vokste mest. Både faglig og personlig. Jeg lærte meg å klare meg helt alene, kunsten å snakke med fremmede, og lærte å håndtere veldig vanskelige situasjoner. Ønsker ikke å utdype dette noe særlig, da dette er veldig, veldig personlig for meg.

Uansett. Det er vel bare rent tilfeldig at vi ble kjent, og jeg angrer faktisk ikke at jeg skrek ut "KRISTIAN!! DER ER DAMA DI!!" mens jeg pekte på hun ene av disse to jentene. For hadde ikke han hatt en liten koselig stund med henne på byen, og jeg ikke hadde ropt dette, hadde jeg mest sannsynlig aldri blitt kjent med disse to herlige jentene.


Sabrina, Chantelle og meg. Mer herlige jenter kan man lete lenge etter!

Etter at jeg kom tilbake fra denne turen, begynte jeg i en ny jobb på Lillehammer. Det var her jeg møtte min nåværende kjæreste og samboer, Anders. For min del, falt jeg pladask ved første blikk, men hadde denne teite regelen for meg selv om å aldri date kollegaer. Det var et hardt halvår i møte. Man kan vel egentlig takke våre kollegaer for at vi i det hele tatt valgte å prøve. Fikk stadig vekk høre bemerkelser om at vi var turtelduer osv. Og hver dag fikk iallefall jeg spørsmålet om vi var sammen enda. Så til slutt, bestemte vi oss for at nå var nok nok, og vi gikk offentlig ut som kjærester. Og vi er enda kjærester!


Foto tatt av Kai Rune Storhagen, en ufattelig flink fotograf! 

Da jeg fylte 20 år, dro jeg til Malta igjen for å besøke de jeg ble kjent med der nede. På bursdagen min, valgte jeg å skjemme meg selv litt bort, og jeg fikk en stylist til å forvandle meg til en prinsesse. Det var herlig! Etterpå dro de to jentene jeg nevnte tidligere, Sabrina, Chantelle og jeg på en restaurant der vi spiste middag, før vi dro ut på byen. Her møtte vi noen flere venninner jeg fikk der nede, og ja. Man kan si at kvelden ble veldig vellykket! 


Ikke nok med å få et bra bilde, men jeg kom også på førstesiden til Paceville.com. Legg forresten merke til hvor brent jeg var på skuldrene. Det var helt forferdelig!

Og. Jeg holdt nesten på å glemme mine tre herlige nieser som etter hvert har poppet opp. I september 2005 kom Marte, og jeg ble tante for aller første gang. Og i januar 2007 kom Amalie. 


17. mai-feiring. Husker dessverre ikke årstallet for dette, men regner med at det er rundt 2008.

Ikke nok med det, men min familie fikk nok litt tilskudd i 2012. 
I mai ble lille My (Mie) født, og i oktober giftet min søster seg. Og dermed fikk jeg en svoger, og i tillegg en nevø med på kjøpet. 


Mine herlige småtroll!

Og, før vi runder helt av. Har jo helt glemt å nevne en av mine store interesser; fotografering. Dessverre ser dere lesere alt for lite av det, men jeg liker faktisk å ta en del bilder!
Skal forsøke å bli bedre på dette i 2013.


Fotografi av fotografen. Nei, jeg knipser ikke i et speil, men tror dette er knipset av min eldste niese.
 

Og med det er vi fremme til i dag. Hvem vet hva 2013 vil bringe?


  3 kommentarer på "Om katiehh"

LiteHi
Kjempekjekt å lese så mye om deg :) Høres ut som du har hatt noen kjekke år med mange nye opplevelser - og noen nedturer. Håper 2013 blir ett superbra år for deg :)

Klemmer fra Lite hi
18.01.2013, 17:30 URL: http://litehi.blogg.no/
camelam
Så gøøøy! Deg kjenner jeg igjen fra nettby ; -)
18.02.2013, 22:26
katiehh'
Så koselig camelam! Nå husker ikke jeg helt deg, men hadde nok gjort det om jeg fikk vite litt mer om deg ;)
02.03.2013, 00:29 URL: http://katiehh.blogg.no


Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




A woman's perfume tells more about her than her handwriting" - Christian Dior

Kontakt
Venneforespørsel


ARKIV

· Februar 2013 · Januar 2013 · Desember 2012 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012 · Juni 2012 · Mai 2012 · April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011 · Juni 2011 · Mai 2011 · April 2011 · Mars 2011 · Februar 2011 · Januar 2011 · Desember 2010 · November 2010 · Oktober 2010 · September 2010


KATEGORIER

· Beauty · Fashion · Gjør det selv - DIY · Hår · Innkjøp og outfits · Interiør · Malta09 · Miscellaneous · My everyday · Selges · Trening

LINKER

· Alle Tiders interiør · De gode ting i livet · Hvit romantikk · Krist.in · Ladybirds Nest · Lille Trines store verden · Linda-Mari · Marte · Miangelito · Pudder · Sara Strand · Sukkertøy for øyet · Svenngården · Villa von Krogh

hits